Fra cannabis til alkoholproblemer i voksen alder?

Vi vet at majoriteten av unge helt slutter å bruke illegale rusmidler når de blir voksne, men folk fortsetter å drikke også etter hvert som de blir eldre. I hvor stor grad er disse drikkemønstrene etablert i ungdomstida?

Tidligere forskning viser at det er større aksept for å være ruset i miljøer der det også konsumeres cannabis. Er det derfor slik at voksne med erfaring fra egen eller venners bruk av cannabis i ungdomstida i større grad drikker mer også i voksen alder?

NOVA har gjennomført en landsrepresentativ undersøkelse som har fulgt nordmenn fra de var i slutten av tenårene til de er i midten av førtiårene. I slutten av tenårene drakk de som brukte eller hadde brukt cannabis betydelig mer enn jevnaldrende som ikke hadde befatning med cannabis. Gjennom overgangen fra ung til voksen reduserer kohorten alkoholforbruket sitt. Undersøkelsen viser at reduksjonen i alkoholforbruk sammenfaller med etablering av partnerskap og foreldreskap. Folk drikker mindre og opplever færre alkoholrelaterte problemer når de finner noen å leve sammen med og særlig når de får ansvar for egne barn.Det er likevel slik at de som brukte eller hadde brukt cannabis har et dobbelt så høyt alkoholforbruk som de som aldri hadde brukt cannabis.

«Vokser av seg» et problematisk ruskonsum

Overgangen fra ung til voksen innebærer store sosiale forandringer i den enkeltes liv. Det handler om å ferdigstille utdanning, flytte for seg selv, skaffe seg jobb, finne en livsledsager og kanskje få barn. For mange handler det om en gradvis endring av livssituasjon gjennom økende frihet, i løsrivelsen fra foreldre, til økende ansvar og forpliktelser knyttet til egen familie.

Det er heller ingen store forskjeller i alkoholkonsum eller alkoholrelaterte problemer mellom de som har brukt cannabis jevnlig over tid og de som bare har eksperimentert med cannabis i ungdomstiden.

Overgangen fra ung til voksen innebærer også i mange tilfeller endring i rusmiddelkonsum. Perioden med løsrivelse fra foreldre fører ofte til et høyere konsum, mens det å forplikte seg i voksenrollen gjennom partner- og foreldreskap er forbundet med et redusert konsum av rusmidler. Denne prosessen har blitt kalt «maturing out». Man antar altså at man modnes eller «vokser av seg» det som kan være et problematisk ruskonsum etter hvert som man blir voksen.

Drikkemønstre formes i samspill mellom individet og hans eller hennes sosiale omgivelser. Det påvirkes av foreldre, jevnaldrende, forventninger, sosiale normer og lovverk. Vi vet fra tidligere forskning at en av hovedgrunnene til bruk av illegale rusmidler er knyttet til selve rusopplevelsen, mens begrunnelsen som oppgis for bruk av alkohol ofte er mer sammensatt.

Ungdomstiden har betydning over livsløpet

Sosiale normer, også slike som er knyttet til rusmiddelbruk, skapes og forsterkes i sosiale nettverk. Dette betyr at et vedvarende mønster med høyt alkoholkonsum ikke nødvendigvis er relatert til bruk av cannabis i seg selv, men kanskje like gjerne relatert til kulturen og normene i miljøer der cannabis konsumeres. Denne tolkningen styrkes i denne undersøkelsen av observasjonen av at også de som aldri selv har brukt cannabis, men hatt venner og vært i miljøer der cannabis brukes, har et betydelig høyere alkoholkonsum enn de som ikke har vært i slike miljøer. Det er heller ingen store forskjeller i alkoholkonsum eller alkoholrelaterte problemer mellom de som har brukt cannabis jevnlig over tid og de som bare har eksperimentert med cannabis i ungdomstiden.

Disse funnene tyder på at en sosialisering inn i sosiale normer knyttet til rus og rusmiddelbruk i ungdomstiden fortsetter å ha betydning for alkoholkonsum og alkoholrelaterte problemer over livsløpet.

Christer Hyggen, forsker
NOVA – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Høgskolen i Oslo og Akershus

Publicerad 6.2.2015