Fysisk vold forekommer oftere når partneren er ruset, rapporterer kvinner på krisesenter. Denne sammenhengen er tydeligst blant norske kvinner. Innvandrerkvinner svarer ofte «Vet ikke» på spørsmål om voldsutøveren var ruset.
En studie om sammenhengen mellom rusmiddelbruk hos overgripere og partnervold, rapportert av kvinner på krisesentre i Norge, viser store forskjeller mellom norskættede kvinner og kvinner med innvandrerbakgrunn. Nærmere 60 prosent av de norskættede kvinnene kom til krisesenter etter at de var blitt utsatt for vold begått av en partner i rus. Blant innvandrerkvinnene oppga kun 26 prosent av kvinnene at partneren hadde vært ruset.
Når en ser bort fra andelen som svarer «vet ikke», viser undersøkelsen at fysisk vold forekommer oftere når partneren er ruset, både blant etnisk norske kvinner og innvandrerkvinner
Det er viktig å merke seg at andelen som svarte «vet ikke» er mye høyere hos innvandrerkvinnene: Nesten halvparten oppga at de var usikre på om partneren var ruset da angrepet skjedde. Når en ser bort fra andelen som svarer «vet ikke», viser undersøkelsen at fysisk vold forekommer oftere når partneren er ruset, både blant etnisk norske kvinner og innvandrerkvinner. Tidligere rapporter viser at det hovedsakelig er kvinner fra Asia, Afrika og Sør-Amerika som kommer til krisesentrene. Den høye andelen som svarer «vet ikke» kan muligens være et uttrykk for at rus er et mer sensitivt tema blant innvandrere enn i resten av befolkningen.
Krisesentrenes egne data er brukt i studien
Norge har i dag ca. 50 krisesentre som tar imot personer, vanligvis kvinner, som har vært utsatt for vold i nære relasjoner. Krisesentrene registrerer ulike typer data når kvinner kommer til krisesentrene. Ved SIRUS har vi brukt disse dataene til å beskrive krisesenterbeboere som har vært utsatt for partnervold og til å undersøke hva slags overgrep de har blitt utsatt for.
Innvandrerkvinner er overrepresentert ved krisesentrene
Studien avdekker blant annet at innvandrerkvinnene er overrepresentert ved krisesentrene. De utgjør 62 prosent av de som oppholder seg på krisesenter, til tross for at innvandrere og barn av innvandrere utgjør kun 14 prosent av befolkningen. De har også lengre opphold ved krisesentrene. Vi kjenner ikke årsaken til denne forskjellen, men vet at en høy andel av innvandrerkvinnene ved krisesentrene har dårlige norskkunnskaper. Det kan tyde på at de ikke har vært lenge i landet. En norsk kvinne som opplever partnervold kan søke tilflukt hos familie eller venner, men dette kan være vanskeligere for innvandrerkvinner som nylig har kommet hit.
De norske kvinnene og innvandrerkvinnene var også forskjellige med hensyn til sosial status. Andelen norske kvinner (55 prosent) som mottok trygd eller sosialhjelp var betydelig høyere enn blant innvandrerkvinnene (37 prosent). Andelen som var i jobb var omtrent en tredjedel i begge grupper.
For å oppsummere viser studien at kvinner med innvandrerbakgrunn og trygdemottakere er overrepresentert ved krisesentrene. Rus hos overgriper er assosiert med forekomst av fysisk partnervold både blant norske kvinner og kvinner med innvandrerbakgrunn, men sammenhengen er tydeligere for det norske utvalget.
Den høye andelen kvinner med innvandrerbakgrunn som svarer «vet ikke» når de blir spurt om overgriper var ruspåvirket under overgrepene, understreker viktigheten av at slike spørsmål blir stilt på en kulturelt sensitiv måte.
Ingunn Olea Lund, Forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
Publicerad 12.8.2014
